Min hund, et kjært savn

I morgen har jeg gått en måned uten tittelen som Hundeeier. Uansett om jeg er bortskjemt med hauevis av herlige hunder, og gått svært få dager uten hund så er savnet der. Jeg savner å ha min egen hund. Der jeg er den beste i verden, og ingen andre. En som ikke drar etter noen dager eller uker.  Bare Min Bestevenn ❤ IMG_5489

Sitter stadig å strømmer gjennom videoer og bilder av Nero. Når vi trente,  konkurrerte, var på tur og bare var sammen. Han var så perfekt…. Vi hadde et ubeskrivelig bånd og jeg savner det så inderlig mye.

Å eie en hund er som rus, man blir rett og slett avhengig av det. Jeg elsker å passe på andre sine hunder. Det gir meg veldig mye glede, uten tvil. Men det er ikke det samme.

Jeg er så klar for å begynne på nytt. Den dagen jeg får min nye hund i armene kommer jeg til å bli verdens mest lykkelige person igjen.  Grunntrening, forming, sosalisering, rotrening, miljøtrening og alt det derre. Jeg gleder meg ubeskriverlig mye! En ny start, et nytt eventyr.

Min trofaste venn, jeg trenger deg ❤ Å se sin egen hund inn i øynene, det bare lyser ren tillitt, trofasthet og kjærlighet.  Jeg har bare lyst til å skrive ned alt av planer og slikt. Bare for å føle at jeg kommer et skritt nermere. Men jeg vet jo at vente tiden er lang. En måned føles ut som et halvt år… Blææh!

Jeg får bare utnytte tiden så godt jeg kan. Forberede meg og lære mye!

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

 

Advertisements

6 thoughts on “Min hund, et kjært savn

  1. Jeg gråter og gleder meg med deg, Synne! Takk for at du deler, og takk for at du har et så modig og fint syn på ting. Har fulgt deg helt siden du «startet» på canis med Rex, og er stadig mer og mer imponert over alt du får til! 🙂
    Er bare noen få år eldre enn deg, og fikk min første helt egne hund for 1 år siden. Et veldig nøye planlagt valpekjøp endte i en trist og uheldig opplevelse, men tilfeldighetene ville at en ny valp dukket opp så vi nå sitter med den flotte pelskledde jenta vår på 1 år. Hun er perfekt! Men dessverre sliter hun med genetisk usikkerhet for mennesker og reagerer sterkt med bjeffing og utfall på fremmede. Vi har prøvd alt… Det eneste som gjenstår nå er å la henne bli voksen. Så kjenner en god del av følelsene du sitter med :/
    Jeg gleder meg til å følge deg videre og er superspent på hva slags rase du går for nå! Masse lykke til og mange gode, varme klemmer og tanker 🙂

    Likar

    • Åh ❤ Tusen takk! Så utrolig hyggelig å lese!

      Uffda 😦 Da kjenner vi til samme situasjon. Men hun er enda ung så når hun blir moden kommer det seg nok 🙂
      Jeg er også litt spent hva jeg ender opp med, er ikke lett 😛
      TUSEN takk ❤

      Likar

  2. Hei, Synne!
    Har fulgt bloggen din og din historie i årevis og det var trist å lese om Nero. En veldig trist situasjon, og jeg ønsker deg alt godt etter du tok den tunge avgjørelsen.

    Blir det ny BC, eller?:)

    Her i hus kommer det en ny BC-gutt på 4 år etter 19 mnd uten. Han omplasseres pga manglende gjeterinstinkt, og sammen skal vi erobre verden, såklart. :))) Håper på en god opplevelse med det igjen.

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s